Det har alltid vært et stort hemmelighold rundt alt som har med psykisk helse å gjøre. Heldigvis har det de siste tiårene åpnet en bredere debatt om viktigheten av psykisk helse, og barndomsdepresjon Det er et av temaene som har fått mest oppmerksomhet. I følge data fra WHO, påvirker depresjon ikke bare voksne, men barn og ungdom er også ofre for denne komplekse tilstanden. Foreløpig er det anslått at ca 3% al 5% av barne- og ungdomsbefolkningen lider av en eller annen type depressiv lidelse.
Dette fenomenet er spesielt alarmerende gitt at barndom og ungdomsår er avgjørende stadier for fysisk, emosjonell og sosial utvikling. Blant faktorene som har forverret dette problemet inkluderer økt skolepress, forverret bruk av teknologier og sosiale nettverk, og endringer i familiedynamikk.
Kan depresjon påvirke barn og unge?
Det rungende svaret er ja. Selv om man tidligere ofte trodde at barn ikke opplevde følelser så komplekse som depresjon, vet vi i dag at denne ideen var feil. Ulike studier har vist at selv de minste barna kan lide av depressive lidelser som påvirker livskvaliteten deres.
Videre forverret ankomsten av COVID-19-pandemien mange av risikofaktorene knyttet til barndoms- og ungdomsdepresjon, som sosial isolasjon, usikkerhet og stress knyttet til endringer i livsstilsvaner. Imidlertid påvirker ikke bare eksterne faktorer; genetisk faktor spiller også en viktig rolle. For eksempel er det mer sannsynlig at et barn med en familiehistorie med depresjon vil utvikle det.
Traumatiske hendelser som foreldrenes skilsmisse, mobbing eller tap av en kjær kan utløse depressive episoder. Disse erfaringene kan, hvis de ikke tas opp på riktig måte, føre til langsiktige psykiske problemer.
Symptomer på depresjon hos barn og ungdom
Å oppdage depresjon hos barn kan være komplisert fordi symptomene deres ofte er forskjellige fra de man ser hos voksne. Ofte går denne tilstanden ubemerket hen eller forveksles med andre atferdsforstyrrelser. Her viser vi deg hovedtegnene som foreldre og lærere bør passe på:
- Irritabilitet og sint oppførsel: Ofte kan barnet virke opprørt eller lett bli sint i hverdagssituasjoner.
- Vedvarende tristhet: Selv om tristhet kan være en midlertidig tilstand, er dens utholdenhet et alarmsignal.
- Lav selvtillit: Barn med depresjon kan føle seg verdiløse og oppleve høye nivåer av skyldfølelse.
- Lav akademisk ytelse: Mangel på konsentrasjon og nedsatt motivasjon kan føre til dårlige skoleprestasjoner.
- Endringer i spise- og søvnmønster: Dette inkluderer betydelig vekttap eller -økning og problemer med å sovne.
- Sosial isolering: Barn med depresjon foretrekker ofte å holde seg unna venner og familie.
- Tap av interesse for aktiviteter: Både ungdom og barn kan vise uinteressert i aktiviteter som de tidligere var lidenskapelig opptatt av.
- Kronisk utmattelse: Lavt energinivå er et vanlig fysisk symptom.
- Selvmordstanker: I mer alvorlige tilfeller kan tanker om selvskading eller selvmordsforsøk oppstå, som krever umiddelbar profesjonell oppmerksomhet.
Hovedårsaker til barndoms- og ungdomsdepresjon
Forstå årsakene til depresjon Det er avgjørende å håndtere det effektivt. Selv om faktorene varierer fra sak til sak, inkluderer de vanligvis en kombinasjon av genetiske, psykologiske og miljømessige faktorer:
- Genetiske faktorer: Studier har vist at det å ha en familiehistorie med depresjon øker risikoen hos barn.
- Traumatiske hendelser: Erfaringer som mobbing, familietap, skilsmisser eller til og med flytting kan være triggere.
- Helseproblemer: Kroniske sykdommer eller vedvarende smerter bidrar til utviklingen av depressive lidelser.
- familieatmosfære: Et konfliktfylt, neglisjerende eller mangelfullt kjærlighetsmiljø kan disponere barn for å lide av depresjon.
- Sosiale faktorer: I denne digitale tidsalderen kan overdreven bruk av sosiale medier øke angst og sosial sammenligning, og forsterke følelsen av utilstrekkelighet.
Hva foreldre bør gjøre hvis de merker at barna deres kan lide av depresjon
Foreldrenes rolle er avgjørende for å oppdage og adressere barndomsdepresjon. Her gir vi deg noen praktiske anbefalinger:
- Gå til barnelegen: Hvis du mistenker depresjon, er det viktig å søke medisinsk hjelp.
- Overvåk bruk av elektroniske enheter: Å begrense skjermtid og oppmuntre til utendørsaktiviteter kan være svært fordelaktig.
- Fremme et trygt følelsesmessig miljø: Et hjem fullt av kjærlighet, respekt og åpen kommunikasjon kan bidra til å forebygge og behandle depresjon.
- Etabler sunne rutiner: Å fremme søvnvaner, balansert kosthold og regelmessig mosjon er avgjørende.
Selv om det kan virke overveldende, er ikke foreldre alene om dette. Å ha et profesjonelt støttenettverk kan utgjøre hele forskjellen.
