Frykt er en av de mest instinktive og vanlige følelsene vi opplever gjennom livet. I hovedsak er denne følelsen et adaptivt verktøy som hjelper oss å være forsiktige og unngå potensielt farlige situasjoner. Men når frykt blir lammende, kan det forstyrre hverdagen vår. Når det gjelder barn, er det en spesiell frykt som er spesielt utbredt: frykt for bedrageri til andre, spesielt foreldre og nære personer.
Å forstå dette fenomenet og handle i tide er avgjørende for å garantere følelsesmessig velvære av de minste. I denne artikkelen skal vi gå i dybden med hva frykten for bedrageri er, hvorfor den dukker opp, hvordan den manifesterer seg hos barn og fremfor alt hvilke verktøy foreldre og lærere kan bruke for å konfrontere den.
Frykt i barndommen: en utvikling i etapper
Frykt i barndommen varierer avhengig av utviklingsstadiet barnet er i. I de første månedene av livet er frykt for det meste knyttet til brå ytre stimuli, for eksempel høye lyder eller separasjon fra vedleggsfigurer. Når barnet vokser, blir frykten hans mer kompleks og abstrakt.
- Babyer (0-2 år): I denne alderen er frykt for fremmede og separasjon fra foreldre vanlig.
- Fra 3 til 6 år: Den mest tilbakevendende frykten har å gjøre med uvirkelige figurer eller hendelser, som monstre, mørke eller støy fra stormer.
- Fra 7-årsalderen: På dette stadiet endrer frykten seg og fokuserer mer på sosiale og emosjonelle aspekter. Det er her frykten for å skuffe viktige skikkelser rundt deg oppstår.
Denne frykten påvirker ikke bare familieforhold, men det kan også ha en innvirkning på barns akademiske og sosiale prestasjoner, og øke deres sårbarhet for emosjonelle problemer som angst eller stress.
Hovedårsaker til frykt for bedrageri
Frykten for bedrageri oppstår ikke fra ingensteds. Det er flere faktorer som bidrar til utseendet, noen av dem relatert til familie og sosial dynamikk der barnet utvikler seg:
- Stor etterspørsel fra foreldre: Å stille forventninger som er for høye kan føre til at barnet føler at de ikke holder mål, noe som skaper usikkerhet og frykt for å mislykkes.
- Mangel på åpen kommunikasjon: Hvis det ikke er plass der barnet kan uttrykke sine følelser uten frykt for å bli dømt, øker følelsen av misnøye.
- Lav selvtillit: Barn som ikke oppfatter egenskapene deres har tydeligvis en tendens til å dømme seg selv hardere.
- Tidligere erfaringer med dårlig administrert fiasko: Feil som ikke tas opp konstruktivt kan sette varige følelsesmessige spor.
- Autoritære eller overbeskyttende foreldre: Begge ender av det pedagogiske spekteret kan øke presset på barnet.
I tillegg til disse faktorene er det viktig å fremheve at barn er det emosjonelle speil av de voksne rundt dem. Hvis de oppdager hos sine omsorgspersoner en frykt for å mislykkes eller en konstant søken etter perfeksjon, er det sannsynlig at de vil anta disse holdningene som sine egne.
Tegn på at et barn er redd for å skuffe
Å identifisere frykten for bedrageri hos barn er kanskje ikke lett, siden tegnene ofte forveksles med normal atferd. Det er imidlertid visse ledetråder som kan hjelpe foreldre og lærere å oppdage det:
- Ekstrem perfeksjonisme: Barnet insisterer på å gjøre alt upåklagelig, selv når det ikke er nødvendig.
- Unngå utfordringer: Du foretrekker å ikke prøve noe nytt for å unngå risikoen for å ikke møte forventningene.
- Angst før eksamen eller konkurrerende arrangementer: Denne frykten kan manifestere seg som ekstrem nervøsitet eller til og med fysiske symptomer som magesmerter.
- Lav toleranse for feil: Du reagerer uforholdsmessig når du gjør en feil eller ikke oppnår forventet resultat.
- Konstant søk etter godkjenning: Han trenger voksne for å bekrefte sin verdi selv i enkle oppgaver.
Hvis disse atferdene er hyppige og påvirker barnets daglige aktiviteter, er det avgjørende intervenere så snart som mulig
Strategier for foreldre for å håndtere denne frykten
Foreldrenes rolle er avgjørende for å hjelpe barnet med å overvinne frykten for bedrageri. Noen nøkkelstrategier De omfatter:
- Fremme åpen kommunikasjon: Det er viktig å skape et trygt rom hvor barn kan uttrykke sine følelser uten frykt for å bli dømt. Å lytte med empati og validere følelsene deres vil hjelpe dem til å føle seg forstått.
- Fremme selvaksept: Å understreke at det å gjøre feil er en naturlig del av læringen vil tillate dem å innta en mer positiv holdning til utfordringer.
- Sett realistiske mål: Det er viktig å finne en balanse mellom å motivere barnet og ikke kreve mer enn det kan gi.
- Forsterk innsatsen, ikke bare resultatet: Hjelp dem å forstå at verdi ikke bare ligger i prestasjoner, men også i innsatsen de legger ned i hver oppgave.
- Unngå sammenligninger: Hvert barn har sitt eget tempo og sine evner. Å sammenligne dem med jevnaldrende eller søsken vil bare øke deres indre press.
- Be om profesjonell hjelp om nødvendig: I alvorlige tilfeller kan det å gå til barnepsykolog utgjøre en forskjell.
Betydningen av emosjonell utdanning i barndommen
Et sentralt verktøy for å forebygge og håndtere frykten for bedrageri er Emosjonell utdannelse. Denne disiplinen lar barn identifisere, forstå og håndtere følelsene sine effektivt. Å integrere aktiviteter som mindfulness-øvelser, rollespill eller historier med emosjonell læring kan være svært gunstig.
Både foreldre og lærere må samarbeide for å lære ferdigheter som empati, motstandskraft og frustrasjonshåndtering fra en tidlig alder.
Fremfor alt er det viktigste for barn å vite at de er verdsatt og elsket akkurat som de er, uavhengig av suksess eller fiasko. Denne meldingen vil ikke bare hjelpe dem med å overvinne frykten for bedrageri, men vil også tillate dem å utvikle en sterk selvtillit, avgjørende for å møte livets utfordringer med selvtillit og besluttsomhet.