Selvskading er definert som en skadelig måte en person bruker for å takle overveldende følelser, tristhet eller følelsesmessig stress. Dette er et bekymringsfullt fenomen som kan vise seg gjennom kutt i huden, brannskader eller til og med selvpåførte slag. Selv om det ikke ofte er direkte forbundet med selvmordsforsøk, er ikke-suicidal selvskading et advarselstegn som krever umiddelbar oppmerksomhet. Denne artikkelen vil analysere i dybden årsaker, tegn og behandlingsformer, i tillegg til å gi et helhetlig syn på emnet.
Hva driver tenåringer til selvskading?
Ungdom er en av gruppene med størst sannsynlighet for selvskading. Det er et komplekst stadium av emosjonell utvikling hvor hormonelle endringer, sosialt press og personlige utfordringer oppstår. I mange tilfeller vender ungdommer seg til selvskading som en måte å frigjøre intense følelser som sinne, tristhet eller frustrasjon. De kan føle at de ikke har de følelsesmessige verktøyene som er nødvendige for å håndtere visse situasjoner.
Blant hovedårsakene som kan føre en tenåring til selvskading er:
- Mobbing: Både fysisk og følelsesmessig skaper det en følelse av isolasjon og utilstrekkelighet.
- Familie problemer: Som for eksempel skilsmisser, mangel på kommunikasjon eller konfliktfylt dynamikk.
- akademisk press: Høye forventninger og frykt for å mislykkes kan føre til en konstant tilstand av angst.
- Lav selvtillit: Følelser av verdiløshet og avvisning kan være utløsende faktorer.
Det er viktig å merke seg at selvskading ikke alltid er åpenbar. Tenåringer kan skjule skadene sine for å hindre andre i å finne ut om deres oppførsel.
Hva er hovedårsakene til selvskading?
Utover faktorer knyttet til ungdomsårene, er det generelle årsaker som kan forklare hvorfor noen velger å skade seg selv. Selvskading har ikke én enkelt årsak, men er et resultat av en kombinasjon av psykologiske, emosjonelle og i noen tilfeller sosiale faktorer.
- Emosjonelle forstyrrelser: Slik som depresjon, generalisert angstlidelse eller borderline personlighetsforstyrrelse. Disse sykdommene gjør ofte følelsesmessig regulering vanskelig.
- Tidligere traumer: Erfaringer med fysisk eller følelsesmessig overgrep, mobbing, tap av kjære eller traumatiske ulykker.
- Hjelpeløshet og raseri: Mange mennesker tyr til selvskading som en måte å uttrykke følelser på som de ikke vet hvordan de skal verbalisere.
- Stoffbruk: Alkohol- og rusmisbruk kan forverre selvskadingsimpulser, spesielt hos mer følelsesmessig sårbare mennesker.
I alle tilfeller, Det er nødvendig å identifisere de underliggende årsakene for å løse problemet på en helhetlig måte. Denne diagnosen må stilles av spesialisert psykisk helsepersonell.
Symptomer eller tegn
Å gjenkjenne tegnene som indikerer at en person skader seg selv er avgjørende for å gripe inn i tide og unngå komplikasjoner. Noen av de mest åpenbare symptomene inkluderer:
- Synlige sår: Kutt, brannskader, blåmerker eller arr på steder som armer, ben eller mage.
- Uvanlige klær: Konstant bruk av langermede klær eller bukser, selv på varme dager, for å skjule skiltene.
- Opphopning av farlige gjenstander: Tilstedeværelse av kniver, lightere eller andre gjenstander som kan brukes til å skade seg selv.
- Unngående atferd: Lyve om hvordan sårene ble forårsaket eller gjøre lett over det.
- Emosjonelle endringer: Episoder med irritabilitet, dyp tristhet eller sosial isolasjon.
Det er viktig å opptre sensitivt når man nærmer seg en av disse sakene. Å skylde på eller straffe personen kan forsterke den selvskadende atferden.
Hva er formene for selvskading
Selvskading kan vise seg på ulike måter, og det er viktig å kjenne dem for å identifisere problemet i tide. Blant de vanligste formene er:
- Kutt: Med skarpe gjenstander, som kniver eller glass.
- Forbrenninger: Bruk fyrstikker, sigaretter eller lightere.
- Golfer: Mot vegger, møbler eller til og med selvpåført med knyttnever.
- riper: Gjentatte riper i samme område.
- Å trekke ut hår: En form for selvskading kjent som trikotillomani.
Noen mennesker kombinerer ulike metoder, Øker risikoen for alvorlige skader, infeksjoner eller til og med permanent skade.
Psykologisk terapis rolle i behandling
Behandling av selvskading begynner med å identifisere de underliggende årsakene og krever profesjonell intervensjon. Psykologisk terapi er avgjørende for å hjelpe mennesker med å håndtere følelsene sine og utvikle sunne mestringsstrategier.
- Kognitiv atferdsterapi (KBT): Denne tilnærmingen søker å identifisere skadelige tankemønstre og erstatte dem med sunnere måter å tenke og handle på.
- Dialektisk atferdsterapi: Spesielt effektiv i tilfeller av borderline personlighetsforstyrrelse, bidrar det til å forbedre ferdigheter som emosjonell regulering og konfliktløsning.
- Støttegrupper: Å delta i gruppeøkter kan gi en følelse av fellesskap og gi felles strategier.
Videre, i mer alvorlige tilfeller, En kombinasjon av psykologisk og farmakologisk terapi kan være nødvendig for å behandle underliggende emosjonelle lidelser som depresjon eller angst.
Å erkjenne og ta opp problemet med selvskading innebærer både forståelse og handling. Mennesker som selvskader er ikke oppmerksomhetssøkende eller «dramatiske»; snarere står de overfor indre smerte som de ikke kan håndtere på noen annen måte. Med riktig støtte er det mulig å overvinne denne atferden og lære sunnere strategier for å håndtere følelsesmessige vansker.